Bedre Tverrfaglig Innsats - BTI

Alle ansatte i Nittedal kommune som jobber med barn, ungdom eller familier jobber etter Bedre tverrfaglig innsats-modellen (BTI). Handlingsveiledere og rutinebeskrivelser, ulike verktøy og en digital Stafettlogg gir tidlig innsats og god samordning av tjenester. Innbyggere i Nittedal kommune kan forvente å bli møtt av tjenester som arbeider etter beskrivelsene på disse sidene. Sidene er også arbeidsverktøy for ansatte.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Anja Øvrebø Brotnow
BTI-koordinator
Telefon: 901 53 730
Send e-post

Bedre Tverrfaglig innsats (BTI)

Nittedal kommune jobber etter modellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI)  for å styrke arbeidet med barn, unge og familier. Handlingsveiledere, ulike verktøy, rutiner og en elektronisk stafettlogg skal bidra til tidlig innsats og god samordning. BTI er arbeidsverktøy for ansatte, og beskriver hvordan innbyggere i Nittedal kommune kan forvente å bli møtt i tjenestene.

Barn og unge

 

Utskriftsvennlig handlingsveileder for ansatte

 

Handlingsveilederen beskriver hvordan ansatte skal handle og samarbeide med barn, unge og deres foresatte. Handlingsveilederen er forpliktende for alle ansatte som møter barn og unge med behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengere perioder i livet.

Ansatte som er lurer på om et barn eller en ungdom trenger hjelp, plikter å følge opp bekymringen sin. Handlingsveilederen for Bedre tverrfaglig innsats (BTI) beskriver hvordan den ansatte skal handle, og på den måten sikrer vi at barn og unge i Nittedal gis god, koordinert hjelp.

Nittedal kommune bruker den digitale Stafettloggen som arbeidsverktøy. 

Handlingsveilederen beskriver fire nivåer i arbeidet med barn og unge - fra svangerskap og opp til 24 år - fra tidlig identifisering og avklaring, til omfattende samarbeid mellom flere tjenester.

Nivå 0 - Tidlig identifisering og avklaring

Hovedpunkter på nivå 0 er: 

  • Er situasjonen akutt?
  • Undring og observasjon
  • Del bekymringen
  • Avklaring

1. Er situasjonen akutt?

Dersom en ansatt har grunn til å tro at et barn utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep må den handle umiddelbart. Politi og/eller barneverntjenesten kontaktes samme dag som situasjonen oppstår, uten å varlse foreldre. Den ansatte skal ivareta saken sammen med sin leder.

På nødrettslig grunnlag har vi rett til å gi taushetsbelagte opplysninger til barnevern og/eller politi dersom svært tungtveiende hensyn gir grunn til det. Et eksempel på dette kan være at en mor er beruset og henter barnet i barnehage med bil. Hun lar seg ikke overtale til å la bilen stå, og kjører med barnet i bilen. Er det fare for liv og helse, skal politiet kontaktes umiddelbart.

Dersom barneverntjenesten eller politiet anbefaler at den ansatte går videre med saken, skal den skrive bekymringsmelding og gå rett til nivå 3 i denne handlingsveilederen.

Telefonnummer i akutte situasjoner:

  • Barnevernets vakttelefon (kl.8-15.30): 67 05 91 16
  • Barnevernvakta: 64 99 32 70
  • Nittedal lensmannskontor: 67 06 84 70
  • Politiets nødtelefon: 112
  • Politiet der du er: 02800

2. Undring og observasjon

For de som har sin arbeidshverdag i direkte kontakt med barn og unge, er en viktig del av arbeidet å være oppmerksom på deres trivsel og utvikling.

Av og til er bekymringene våre grunnløse, andre ganger er det mer omfattende enn vi trodde. Den ansatte skal ikke finne ut av dette alene, men ta initiativ til å avklare situasjonen med sin leder og med foreldre og barnet/ungdommen selv.

Den ansatte bruker observasjonsskjemaet og observer barnet/ungdommen i en kort periode. Den skriver ned det som gir grunn til å lure, og har fokus på de konkrete opplevelsene.

Tilhørende verktøy: 

  • Observasjonsskjema
  • Beskyttelses- og risikofaktorer
  • Bekymringsskala vedrørende barn og unge
  • Kjennetegn på mulig mistrivsel hos barn

3. Del bekymringen

Den som er bekymret for et barn er ansvarlig for å drøfte bekymringen med andre. Del bekymringen med nærmeste leder eller en annen kollega som kan hjelpe med å vurdere situasjonen best mulig. Ser de det samme som deg, eller vurderer de situasjonen annerledes?

Slike samtaler kan skje uten hinder av taushetsplikten. Ansatte i Nittedal kommune kan videreformidle personopplysninger innad i tjenesten når det er nødvendig for å sikre effektive tjenester og mest mulig helhetlig tilbud, i tråd med Forvaltningsloven § 13b.

Sammen skal vi finne ut om det er grunnlag for å følge opp saken videre. Ved behov skal vi drøfte saken anonymt med andre faggrupper eller barnevernet, og benytte ressursteam på skolene.

Barnet/ungdommen og familien kan oppleve en belastende livshendelse, for eksempel skilsmisse eller dødsfall i familien, og derfor reagerer med atferd som vekker bekymring for en periode hvor det er behov for ekstra støtte.

4. Avklaring

Når bekymringen er vurdert må ansatt og leder avgjøre hva som skal skje videre. Dersom det ikke er grunn til bekymring avsluttes saken. Hvis bekymringen fremdeles er der skal de gå videre til nivå 1 i handlingsveilederen og invitere til samtale med foresatte og/eller barnet/ungdommen.

Vi  trenger ikke å være veldig bekymret før vi inviterer til samtale - det holder med en undring vi tenker at vi kan gjøre noe med. Men vi skal konkretisere undringen før vi inviterer, ved bruk av observasjonsskjemaet, slik at foresatte møter en godt forberedt tjeneste. Vi er ikke bastante, og forstår hvor viktig det er å utfylle egen forståelse av det vi ser og hører med informasjon fra barn, unge og foresatte. Bildet og forståelsen blir best med mest mulig informasjon. Samtidig må vi passe på at barnets behov ikke blir dreid over til å handle om voksnes behov i samtalen med foresatte.

Nivå 1 - Tjenesteinterne tiltak

Nivå 1 i handlingsveilederen beskriver når bekymringen for barnet/ungdommen kan løses på ett tjenestested, i samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen selv. 

Hovedpunkter på nivå 1 i handlingsveilederen er:

  • Samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen
  • Undringssamtalen
  • Barns rett til medvirkning og samtykke
  • Tiltak
  • Evaluering og oppfølgingsmøter
  • Avklaring: avslutte eller gå videre

1. Samarbeid med foresatte og barnet/ungdommen

Foresatte skal involveres så snart undringen/bekymringen er blitt konkret for den ansatte som skal formidle den, helst innen fire uker fra din bekymring oppstod.

Unntak: Dersom vi mistenker seksuelle overgrep eller vold, kontakter vi barnevernet direkte uten å varsle foreldrene.

Vi skal orientere barnet/ungdommen om at vi snakker med foresatte. Jo eldre barnet/ungdommen er, jo mer bestemmer de over eget liv og egen informasjon.

Fremgangsmåte for foreldresamarbeid:

  • Første kontakt skal, så langt det er mulig, gjøres ansikt til ansikt. Du vil få beskjed om at du får en skriftlig invitasjon til møtet, og vi finner et tidspunkt som passer deg før invitasjonen sendes.
  • Du kan få invitasjoner utenom de faste tidene, som utviklingssamtaler.
  • Barnehagens, skolens eller tjenestens vanlige rutiner skal brukes, for eksempel en lapp i hylla/ranselpost.
  • Foreldresamtaler legges tidlig i uka, ikke rett før helg.
  • Du får en agenda sammen med invitasjonen, slik at du kan tenke gjennom hvordan barnet har det i barnehagen/skolen, i samspill med andre og med hensyn til trivsel og læring.
  • Tjenesten som inviterer deg til samtale vil snakke barnet/ungdommen om at de har rett til medbestemmelse. Du vil få informasjon om samtykke og taushetsplik.

Verktøy

  • Invitasjonsmal
  • Agendamal
  • Barns rett til medbestemmelse og samtykke

2. Barn og unges rett til medvirkning og samtykke
Grunnlovens § 104 sier at barn «har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling». Nittedal kommune har forpliktet seg til å implementere FNs barnekonvensjon artikkel 3 og 12 i alt vi gjør. Det innebærer at barnets beste er et grunnleggende hensyn og vi skal sikre barns medvirkning. Barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tillagt vekt.

7 år: Barnet har rett til å si sin mening. Yngre barn som er i stand til å danne sine egne meninger skal også få informasjon og anledning til å si meningen sin før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt.

15 år: Barn som har fylt 15 år kan sammen med foresatte velge om det vil samtykke til tverrfaglig samarbeid. Fra 15 år skal foresatte og/eller ungdommen skrive under på samtykkeskjema. Fram til barnet fyller 18 år skal det få stadig større selvbestemmelsesrett.

16 år: Ungdom over 16 år De har vanligvis rett selv til å avgjøre hvilke opplysninger foreldrene skal få fra helsetjenesten. Det gjelder også ved spørsmål om barn/unge skal motta helsehjelp.

Når en ungdom under 18 år har samtykkekompetanse er ulik i forhold til ulike lover. Det er alltid det organet som skal avgi opplysninger som avgjør hva som kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Dersom foresatte og ansatte vurderer at det er til barnets beste å ikke delta på oppfølgingsmøter, skal det etableres andre arenaer hvor barnet/ungdommen får si sin mening. Det kan for eksmepel være en samtale mellom barnet og en ansatt som kjenner barnet godt. Den ansatte kan fortelle hva som er avtalt og hva som skal skje videre. Barnet kan få lese møtereferater eller Stafettloggen sin, stille spørsmål og få informasjon. Dersom barnet ønsker, kan den ansatte videreformidle det barnet har sagt på neste oppfølgingsmøte, slik at dette kan tillegges vekt.

Barnet blir informert om sin rett til å si sin mening. Den ansatte skal invitere, men ikke presse barnet til å si sin mening.

3. Undringssamtale mellom foresatte og ansatte

Du vil møte en ansatt som har konkretisert sin bekymring for barnet, og som ønsker å undre seg over barnets/ungdommens adferd sammen med dere som foresatte.

Dere skal sammen komme frem til gode mål og effektive tiltak som vil bedre situasjonen for barnet.

Aktuelle punkter i samtalen kan være:

  • Hva er barnets/foresattes sterke sider (beskyttelsesfaktorer)?
  • Hva består utfordringene i (risikofaktorer)? Hva er vi ekstra oppmerksomme på? Hva har vi observert?
  • Er det noe i rammevilkårene som vedlikeholder problemet? Må noe endres?
  • Hva med andre barn og ansattes holdninger/relasjon til barnet? Må noe endres?
  • Hva må til for å skape en positiv endring?
  • Har dere et nettverk som barnet kan bidra positivt? Besteforeldre, tanter, onkler, trener eller andre ressurspersoner?


4. Evaluering av tiltakene og oppfølgingsmøter

Dere skal avtale ett eller flere oppfølgingsmøter hvor dere evaluerer tiltakene som er satt i gang. Har barnet det bedre nå?

 

Nivå 2 - Utfordringene krever bistand fra én annen tjeneste

På nivå 2 i handlingsveilederen er det behov for et godt koordinert samarbeider mellom to tjenester. Det være aktuelt med samarbeidsmøter både med og uten foresatte.

Stafettloggen skal brukes som arbeidsverktøy på nivå 2 og 3. Foresatte og ungdom over 15 år undertegner samtykkeskjema.

Hovedpunkter på nivå 2 i handlingsveilederen er:

  • Avklaring
  • Henvisning til rett hjelpeinstans
  • Tiltak
  • Evaluering
  • Veien videre

1. Avklaring

Når det er nødvendig med hjelp fra andre faggrupper, skal foresatte og barnet/ungdommen avtale dette sammen med ansatte i den tjenesten som først bistod. Dere blir enige om et samarbeid med for eksempel helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, utekontakt, BUP, fysio- eller ergoterapeuter, barnets fastlege, NAV eller andre fagpersoner. Foresatte og ungdom over 15 år må samtykke til tverrfaglig samarbeid og opprettelse av digital Stafettlogg som arbeidsverktøy.

Manglende samtykke

Dersom foresatte, til tross for behov, ikke samtykker til å søke hjelp og samarbeid med andre fagpersoner, skal de få informasjon om at vi som ansatte har meldeplikt til barnevernet ved alvorlig bekymring.

Dersom vi sender melding til barnevernet, er det naturlig å informere foresatte/den unge om det. Ved mistanke om vold og/eller seksuelle overgrep kontaktes barnevernet uten å varsle foresatte.

2. Henvisning til rett hjelpeinnstans

Dere skal i samarbeid med foresatte/den unge henvise til rett hjelpeinstans. Referat fra møtet skal foreligge med underskrift av foresatte/den unge og den som er kontaktperson/ stafettholder i saken. Referat legges ved aktuell henvisning. I referatet må dette komme klart fram:
• Ønsker om bidrag og tiltak fra aktuell hjelpetjeneste
• Barnehagens/skolens/andres bidrag og effekten av dette
• Foresattes bidrag og effekten av dette
• Eventuell involvering av det private nettverket
• Kombinasjon av ulike typer tiltak (hva har blitt gjort av hvem til nå)?

Aktuelle tjenester er:
PPT
Barnevernet
Helsestasjonen
Skolehelsetjenesten
Jordmortjenesten
Familieteamet
Ungdomsteam/ungdomskoordinator NAV
Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge
Utekontakten
• Enhet for tildeling og forebyggende tjenester
NAV
• Psykisk helse og rus

3. Tiltak
Når dere samtykker til å søke hjelp fra andre fagpersoner opprettes en Stafettlogg. Det holdes et møte med dere og ny hjelpeinstans hvor mål, tiltak og møtetidspunkt avtales.

Selv om andre hjelpetjenester kommer inn i samarbeidet, holder den første tjeensten kontakten med dere for å forsikre oss om at den positive utviklingen fortsetter. Vi har samtidighetsansvar. 

4. Evaluering
Arbeidet i hjelpetjenestene dokumenteres skriftlig, og stafettloggen brukes aktivt for å koordinere innsatsen. Eventuelle andre instanser innenfor de kommunale tjenestene involveres etter behov. De får tilgang til loggen etter samtykke fra foresatte og ungdom over 15 år etter gjeldene regler for samtykke. Alle tiltak føres i loggen.

Tjenestene skal arbeide med felles målsetting. 

5. Veien videre
Stafettholder har hele tiden ansvar for at barnet og familirn blir fulgt opp videre, men hjelpeinstansene som er involvert har også et ansvar for å sjekke at dette faktisk skjer.

Samarbeidet fortsetter inntil barnet/ungdommen og foresatte ikke lenger har behov for bistand fra hjelpeinstansene. Det kan være aktuelt å gå tilbake til nivå 1.

Dersom vi ser at det er behov for ytterligere innsats, går vi videre til nivå 3.

Nivå 3 - Utfordringene krever bistand fra flere tjenester

Stafettloggen skal brukes som arbeidsverktøy på nivå 2 og 3. Foresatte og ungdom over 15 år undertegner samtykkeskjema.

Hovedpunkter på nivå 3 i handlingsveilederen er:

  • Avklaring og aktuell hjelp
  • Stafettlogg og individuell plan
  • Tiltak
  • Evaluering
  • Veien videre

1. Avklaring av aktuell hjelp

De to hjelpeinstansene og foresatte trenger mer bistand, og vi avklarer hvilke ytterligere instanser som skal bidra til det beste for familien og barnet. 

Er det behov for barnevernstiltak? Andre? Se oversikt over aktuelle hjelpeinstanser som er beskrevet på nivå 2 i handlingsveilederen. 

Som hovedregel skal alltid foresatte og barnet/ungdommen informeres om at vi vil kontakte barnevernet om bekymringen, og hva vi vil formidle. Unntaket er dersom vi har mistanke om seksuelle overgrep eller vold mot barn/unge. Da kontaktes barnevernet direkte.

Det kan oppleves krevende å melde bekymring for et barn til barnevernet når en skal samarbeide med foresatte daglig eller ofte. Det er alltid en fordel om en kan melde om en bekymring til barnevernet med samtykke fra foresatte og/eller barnet/ungdommen, eller i samarbeid med dere. En melding til barneverntjenesten må være skriftlig, og så konkret som mulig. I meldingen skal vi informere kort om foresattes oppfatning knyttet til det bekymringen dreier seg om.

Ansatte kan ikke la være å melde sin bekymring selv om den gjennom et tverrfaglig/tverretatlig samarbeid har kunnskap om at andre instanser har meldt eller kommer til å melde sin bekymring til barnevernet. 

Hver fagperson/instans har en selvstendig opplysningsplikt, uavhengig av hva andre foretar seg. Dette innebærer f.eks. at både helsesøster og lege skal melde sin bekymring i samme sak, og ikke overlate til den andre å ta dette ansvaret. Selv om barnevernet arbeider med barnet og familien, kan vi ikke anta at de vet, eller kommer til å finne ut av, akkurat det vi er bekymret for.

Mer om:

Opplysningsplikt til barnevernet (brosjyre fra Barne- og likestillingsdepartementet)

Veileder til bekymringsmelding til barnevernet

 Les også mer om samarbeid mellom barnevern og skole:

Veileder: Samarbeid mellom skole og barnevern (Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet)

Hvis foresatte ikke samtykker i å søke hjelp fra andre fagpersoner, møter vi dem på deres vurdering, og anerkjenner deres rett til å takke nei til tilbud om hjelp. Samtidig vi informere om konsekvenser dette kan få for barnet og dets utvikling, og hvilke forpliktelser vi har som ansatte. Vi skal referatføre at denne informasjonen er gitt. Som ansatte har vi en selvstendig plikt til å melde bekymring til barnevernet dersom vi mener at foresatte hindrer barnet i å få nødvendig hjelp, eller det er store mangler i den omsorgen barnet får. Det gjøres fortrinnsvis gjennom nærmeste leder. 

Hjelpetjenestene kan velge å godta foresattes valg og fortsette det videre samarbeidet. Eller vi kan velge å melde bekymring til barnevernet uavhengig av deres samtykke dersom situasjonen er svært alvorlig. Vårt samarbeid med foresatte fortsetter uansett hvem og hvor mange andre hjelpeinstanser som er inne i bildet.

Selv om barnevernet undersøker barnets omsorgssituasjon eller setter i gang tiltak rundt barnet, er det viktig at du fortsetter med ditt arbeid og dine oppgaver knyttet til barnet.

Hvis du har mistanke om straffbare forhold, kontakt politiet på telefon 67 06 84 70 (Nittedal polititjenestested)/112 (nødnummer)/02800 (politiet der du er).

2. Stafettlogg og individuell plan

Når barneverntjenesten er involvert, er det naturlig at denne tjenesten overtar stafettpinnen og blir stafettholder. Stafettpinnen overleveres likevel ikke før barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak til familien. Tiltak som skal foregå på skolen eller i barnehagen føres i stafettloggen.

Barnet/ungdommenkan ha rett til individuell plan (IP). Når barnet/den unge har IP opphører behovet for en stafettlogg.

3. Tiltak

Når barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak, har denne koordineringsansvaret. Innsatsen fortsetter likevel i barnehage/skole/andre tjenester.

Selv om barnevernet undersøker barnets omsorgssituasjon eller setter i gang tiltak rundt barnet/den unge, er det viktig at man fortsetter å bistå barnet, dersom ikke annet er avtalt med barneverntjenesten.

Dersom det oppstår ny bekymring eller bekymringen vedvarer, må dette meldes på nytt til barnevernet, i tråd med samtidighetsansvaret.

Veileder: Samarbeid mellom skole og barnevern (Barne,- ungdoms,- og familiedirektoratet)

4. Evaluering

Arbeidet i tjenestene som er involvert evalueres fortløpende og vi gjennomfører oppfølgingsmøter. Invitasjonsskjema til oppfølgingsmøtet ligger i verktøykassa. 

5. Veien videre

Saken kan avsluttes på nivå 3 og føres tilbake til nivå 2 eller 1 i tråd med handlingsveilederen. Da opprettholdes stafettlogg.

Dersom barnevernet ikke lenger har et tiltak og følger familien, har barnevernet likevel ansvar for å gi fra seg stafettpinnen til en ansatt på nivå 1 eller 2, i tråd med handlingsveielderen.

Alternativt kan saken avsluttes helt. Stafettloggen avsluttes i samarbeid med barnet, ungdommen og/eller foresatte.

Ansatte har meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at:

  • Et barn blir mishandlet hjemmet
  • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • Et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker
  • Det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel

Dersom det har grunn til å tro at et barn/ungdom utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep må vi handle umiddelbart. Vi kontakter politi eller barnevernet samme dag som situasjonen oppstår, og ivaretar saken sammen med leder. Dersom barnevernet eller politiet anbefaler at vi går videre med saken, skriver vi bekymringsmelding.

Komplett verktøykasse pdf

 
Observasjon og undring

Observasjonsskjema

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Bekymringsskala for barn og unge

Bekymringsskala for foresatte

 

Foreldresamarbeid

 Møteguide for ansatte - første møte

Invitasjon til første møte

Taushetsplikt

Hva omfattes av taushetsplikten?

Taushetsplikten omfatter opplysninger om personlige eller helsemessige forhold. Dette gjelder alle personlige opplysninger vi får gjennom arbeidet, skriftlig og muntlig, både det noen forteller oss og det vi kan lese i brev og andre dokumenter.

Det omfatter opplysninger om for eksempel fysisk og psykisk helse, følelsesliv, personlighet og personlighetsforstyrrelser, økonomisk situasjon, utdanning, familieforhold, fødselsdato og bosted. Personlige forhold kan også være forhold vi observerer. Tilknytning til en tjeneste, for eksempel når en mor har jevnlige møteavtaler hos barneverntjenesten, vil i seg selv være taushetsbelagt informasjon.

Hva innebærer den i praksis?

Taushetsplikten innebærer at den personen opplysningene gjelder, selv eier opplysningene om sine personlige forhold. For at andre enn dem selv skal kunne utveksle denne informasjonen, må det foreligge et unntak fra taushetsplikten. Taushetsplikten innebærer altså at man ikke kan formidle personlige opplysninger, og at man skal hindre at andre får tilgang til skriftlig materiale som inneholder taushetsbelagt informasjon.

Unntak fra taushetsplikten

Det er tre typer unntak fra taushetsplikten:

  • Opplysninger kan bringes videre dersom de er anonymisert
  • Opplysninger kan bringes videre med samtykke fra den (de) opplysningene angår
  • Bestemte opplysninger kan bringes videre til bestemte tjenesteytere ut fra bestemte kriterier (opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt).

Du kan diskutere en bekymring med en kollega og/eller be om en samtale med lederen din. Slike samtaler kan skje uten hinder av taushetsplikten. Du kan videreformidle personopplysninger innad i tjenesten når det er nødvendig for å sikre effektive tjenester og mest mulig helhetlig tilbud, i tråd med Forvaltningsloven § 13b.

Reglene om både taushetsplikt og unntak fra den er rettet mot den enkelte yrkesutøver, og er regulert i ulike lovverk. Man har selv et ansvar for å påse at man ikke bryter den taushetsplikten man er pålagt. Med dette menes at alle må forvalte taushetsplikten i samarbeid med den det gjelder slik at vedkommende får best mulig hjelp. Vær åpen og direkte, og spør når du er usikker:
"Har vi egentlig avklart spørsmål om taushetsplikt og samtykke? Hva er det lovlige grunnlaget for vårt samarbeid nå?"Og – alle må overholde plikten til å melde fra eller gi opplysninger til andre når vilkårene for dette er oppfylt.

Barnehage og PPT samt skole og PPT kan kommunisere seg imellom uten at det er i strid med taushetspliktsreglene fordi de regnes som ett forvaltningsorgan.

Barnehage må ha samtykke fra foresatte for å gi opplysninger til skole. Skolen kan innhente spesifikke opplysninger fra barnehage uten samtykke fra foresatte. Det er en forutsetning at det er hensiktsmessig i forhold til arbeidet med barnet. Dette følger av Opplæringsloven § 15-1 og Forvaltningsloven §13b-2. Bestemmelsen om hva som er hensiktsmessig, kan derimot ikke benyttes i relasjon til andre etater/tjenester, det vil si ikke til helse-, sosial, og barneverntjenesten.

PPT kan ikke avsløre et klientforhold til andre forvaltningsgrupper enn skole og barnehage, uten samtykke.

Voksentjenestene

 

Utskriftsvennlig handlingsveileder for ansatte i voksentjenestene

 Ansatte i voksentjenestene i kommunen som først blir oppmerksom på barn og unge med hjelpebehov har ansvar for å melde i fra til rette instans.

Voksentjenesten er ansatte i rus- og psykisk helsetjeneste, hjemmetjenesten, flyktningarbeidet, legevakten, Enhet for tilrettelagte tjenester, Enhet for bolig og tilflytting, Enhet for tildeling og forebyggende tjenester, NAV eller andre som møter voksne med omsorg for barn under 18 år. Jordmortjenesten er viktig for å fange opp familier hvor det er grunn til bekymring i svangerskapet.

Tjenesteyter i disse gruppene skal ikke ha hovedansvar for oppfølgingen av barnet, men voksentjenestene skal ivareta familien i samarbeid med andre instanser i kommunen. Her må det opprettes kontakt mellom instansene, slik at tiltak kan koordineres. Meldeplikt til barneverntjenesten gjelder i alvorlige og akutte situasjoner.

Nivå 0 - Tidlig identifisering

Er situasjonen akutt?
Dersom du har grunn til å tro at et barn/ungdom utsettes for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep skal du handle umiddelbart. Kontakt politi eller barneverntjenesten samme dag som situasjonen oppstår. Du skal ivareta saken sammen med din leder (link til handlingsveilederen for prosedyrebeskrivelse

1. Har brukeren barn? Kartlegg forhold rundt barnet.

Det skal, så tidlig som mulig i oppfølgingsforløpet avklares om bruker har barn, eller har (nær) omsorg for barn. For de tjenestene som er omfattet av bestiller-utfører - modellen ligger ansvaret for kartleggingen av om de voksne har barn eller ikke på Enhet for tildeling og forebyggende tjenester. Enhet for tildeling og forebyggende tjenester har et førstegangs kartleggingsansvar og utøvende tjenester har oppfølging/samarbeidsrollen.

Dersom du blir oppmerksom på forhold ved foreldrene som gir grunn til bekymring, eller blir oppmerksom på barn/ungdom som ikke trives er det viktig at du forsøker å konkretisere bekymringen. Begrepet ”foreldre” omfatter alle som er omsorgsansvarlige for barn; biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre, steforeldre og andre som har et omsorgsansvar, jf Rundskriv IS-5/2010 «Barn som pårørende».

2. Kartlegging av barns situasjon i familier der foreldrene søker om sosialhjelp fra Nav/sosialtjenesten.

Det er viktig at kartleggingen legges opp som en samtale omkring hvordan barna har det. Ved førstgangssøknad om sosialhjelp, avtales en time der fokuset kun er rettet mot barnas situasjon. Denne kartleggingen foretas ellers en gang pr halvår, ved skolestart og etter behov.

Gode kommunikative hjelpemidler vil være av betydning for resultatet for å unngå at samtalen blir et intervju.  «Fortell om ….» og åpne spørsmål kan være gode måter å få informasjon på. Gjennom fortelling vil nødvendig og nyttig informasjon komme fram. Lukkede spørsmål vil selvfølgelig måtte forekomme, men med øvelse vil disse være lette å identifisere. Der det er noe i samtalen som en må «henge på» ut fra nøkkel ord/nøkkelbeskrivelser, kan følgende måte å gjøre det på være å si;  «Kan du si litt mer om…» , «Kan du utdype…»,  «Hva legger du i ….»

Avhengig av situasjon vil det også være riktig å informere om kulturtilbud, helsesøster, tannlege, samværstillegg, barnebidrag, ekstra midler ved dåp/konfirmasjon.

Et økt fokus på fattige familier og deres barn, vil resultere i noen følger. Familiens ALLE utgifter må og skal kartlegges. Tilleggsinnvilgelser av nødvendigheter som vi vanligvis henviser til livsoppholdsnormen, vil være en viktig konsekvens av denne kartleggingen og Fylkesmannens ansvarliggjøring av Nav kontorene.

Eksempler på måter å spørre på

Temaer i førstegangskartleggingssamtale (NAV, Avdeling for bosetting og integrering og Enhet for tildeling og forebyggende tjenester)  

3. Kartlegging og oppfølging av barns situasjon i familier med flyktningstatus som bosettes i kommunen.

Alle nyankomne personer med flyktningbakgrunn som bosettes i Nittedal kommune tildeles en primærkontakt i avdeling for bosetting og integrering som har oppfølgingsansvar for vedkommende i en periode på 5 år. I løpet av denne 5 - årsperioden skal alle nyankomne personer følges tett opp av sine primærkontakter, og alle skal ha en oppfølging tilpasset den enkeltes behov, Primærkontakt har her et særlig oppfølgingsansvar for å kartlegge situasjon, behov og videre oppfølging av barnefamilier med flyktningbakgrunn som bosettes i kommunen.

Ved bosettings- og etableringsfasen skal primærkontakt sørge for en grundig kartlegging av familiens situasjon og behov allerede ved ankomst. I starten vil dette blant annet innebære at primærkontakten bistår familien med nødvendige praktiske gjøremål:  Innkjøp av nødvendig utstyr, klær og møbler til familien, bestilling av førstegangs helseundersøkelser, innsøk til barnehager/ skole og andre gjøremål som er nødvendige for en god start i Nittedal.

I løpet av etableringsperioden skal det også utarbeides en egen individuell plan for alle bosatte personer med flyktningstatus, hvor familiesituasjon og eventuelle behov for ulike tiltak også skal avklares og igangsettes i lys av hver enkelts individuelle behov. I den individuelle planen skal blant annet koordinering av fritidsaktiviteter og fritidstilbud for barn påbegynnes, hvor primærkontakt er ansvarlig for å koble foresatte og barn opp mot det relevante fritidstilbudet i kommunen. Avdeling for bosetting og integrering yter også økonomiske ytelser til dette formålet.

Avdeling for bosetting og integrering skal gjennomføre obligatorisk undervisning i barneoppdragelse og foreldreveiledning for alle nyankomne foreldre med flyktningbakgrunn. I tillegg skal alle foreldre også motta innføring i økonomisk veiledning for husholdningen, helseundervisning (med informasjon om tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for relevante grupper), samt obligatorisk boveiledning i hjemmet. Primærkontakt skal også så langt det la seg gjøre foreta hjemmebesøk, slik at familiens helhetlige hjemmesituasjon kan følges opp på en helhetlig måte i henhold til individuell plan.

Ved familiegjenforeningssaker skal primærkontakt påbegynne kartleggingen av familiesituasjonen allerede før herboendes familiemedlemmer ankommer kommunen. Her vil det være relevant å avklare hvilken relasjon herboende og ekstefelle/ barn har hatt til hverandre før flukten, hvordan relasjonen har vært mens familiemedlemmene har vært borte fra hverandre over lengre tid, og ikke minst hvilke forventninger man har til hverdagen når familien skal gjenforenes etter lang tid fra hverandre igjen. Kartleggingen følges videre opp etter at familien har ankommet kommunen, og familien følges opp ved hjelp av samtaler og/eller jevnlige hjemmebesøk.

I tilfeller hvor det bosettes enslig mindreårige flyktninger uten foresatte, skal dette arbeidet følges opp i tett samarbeid med Nittedal barnevernstjeneste.

I all kartlegging av barns situasjon i familier med flyktningbakgrunn, skal kontinuitet og tett oppfølging prioriteres. Det forebyggende perspektivet skal være overodnet, og her har flyktningarbeidet et særlig ansvar for å koordinere tjenestetilbudet og trekke inn ulike relevante instanser ved behov i hver enkelt sak. Erfaringsmessig ser flyktningarbeidet i kommunen at familiens situasjon og individuelle behov ofte utvikler og endrer seg over tid, og at særlige behov ofte oppstår i etterkant av kartleggings- og etableringsfasen ved ankomst i ny kommune. Dette betyr at det i dette arbeidet kreves tett oppfølging over lengre tid, og at «kartleggingen» ofte vil være en kontinuerlig prosess som kan pågå over en lengre tidsramme. I dette arbeidet vil traumesensitivitet, kulturforståelse, systemforståelse og egenmestring av egen hverdag for seg og sin familie være sentrale begreper som skal vektlegges.

Sjekkliste for bosetting

Individuell plan for nyankomne flyktninger

Rutine for familiegjenforening  

4. Alle statlig- og kommunalt ansattes ansvar for berørte barn/«Barn som pårørende»

Alle statlig- og kommunalt ansattes ansvar, heretter kalt voksentjenesten, har et ansvar for berørte barn. Ved sykdom hos foreldre/foresatte og søsken trer begrepet ”barn som pårørende” inn. Dette begrepet brukes om barn og søsken av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Begrepet skal tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon. Lovbestemmelsen i Helsepersonelloven § 10a gjelder for mindreårige barn under 18 år og gjelder både biologiske barn, stebarn, fosterbarn, adoptivbarn og andre.

Den enkelte ansatte har tre hovedoppgaver når det gjelder å ivareta barn som pårørende til foreldre eller søsken:

• Samtale med brukeren om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale.

• Innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig.

• Bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.

Premissene for disse oppgavene er å hjelpe foreldre til å ivareta barna sine, samarbeide rundt familien, og at det arbeides innenfor taushetsplikten.

Kartleggingen og eventuelle iverksettinger av tiltak ivaretas ved å følge handlingsveilederens videre anbefalinger.

Ved kartlegging kan aktuelle verktøy være:

Barn som pårørende - kartlegging av barn 0-18 år når foreldre mottar helsehjelp (link til verktøykassen)

Momenter vedrørende kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging (link til verktøykassen)

Bekymringsskala vedrørende foreldre

Signaler på mulig mistrivsel hos barnet      

Bekymringsskala vedrørende barn

      Beskyttelses-og risikofaktorer  

5. Gjennomfør en kartleggingssamtale med den voksne og vurder situasjonen.

I situasjoner der foreldre eller søsken sliter med helse- og/eller sosiale problemer som kan innvirke på barna, må vi handle. Vi trenger en helhetlig oversikt over den voksne, deres barn og familie. Dette gjøres ved en planlagt samtale med foreldre der barnets situasjon er tema, og hvordan barnet kan ivaretas best mulig når det er alvorlig sykdom. Husk at barnet har rett til å bli ivaretatt før det viser symptomer.

I vurderingen av situasjonen er et viktig anliggende å få frem hvordan de eventuelle psykiske vanskene, rusproblemene eller andre utfordringer i livet påvirker foreldrefunksjonen og familien . Vi vet at en forelder/søsken kan ha psykisk uhelse en periode uten at foreldrefunksjonen er betydelig dårligere, og en forelder kan ha betydelig forringet foreldrefunksjon uten å se det slik selv.

Bruk Kartleggingsskjema for voksentjenestene (PDF, 433 kB)

Tema for møtet er hvordan foreldrefungeringen kan blipåvirket og hvordan den voksne kan ivareta sine barn  på tross av egne eller søskens vansker. Et sentralt tema i samtalen er å formidle til foreldre at barn ofte ønsker noen voksne å snakke med om hvordan de har det når noen i familien er rammet av sykdom. INittedal kommune har vi rutine for at barnet/ungdommen kan gis mulighet til å snakke med sin helsesøster, som igjen kan finne ut om det er helsesøster eller andre tillitspersoner barnet/ungdommen ønsker å snakke med (feks lærer). (jmfr Multistudieundersøkelsen om barn som pårørende)

Får vi samtykke fra foreldre til å ta kontakt, kontaktes Nittedal helsestasjon, på telefon 67 07 38 90/90 26 01 33. Er barnet i skolealder har helsestasjonen oversikt over hvem som er helsesykepleier på de ulike skolene, og helsestasjonen eller aktuell helsesykepleier kobles på saken. De barna som er under skolealder har helsesykepleier på helsestasjonen. Skolehelsetjenesten kan tilby samtaler. Skolehelsetjenesten kan også vurdere om det er behov for andre hjelpe- og tilretteleggingstiltak.

Når lærere får informasjon kan de støtte barnet og legge til rette. I samråd med foreldrene og barnet kan skolen vurdere hva som bør gjøres for at eleven skal få det best mulig (jmfr Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten).

Dersom barnet bor i en annen kommune, skal det vurderes om annen kommune skal kontaktes. Denne vurderingen skal skje sammen med nærmeste leder, kollega, og/eller i samråd med Nittedal helsestasjon. Den begrunnede vurderingen skal journalføres i brukers (forelders) journal.

Husk at du har et samtidighetsansvar. Samtidighetsansvar betyr at du er ansvarlig for å følge opp barnet/den unge, også etter at bekymring er meldt til andre instanser. Les mer om samtidighetsansvar.

Vi skal vise at vi bryr oss om hvordan det er å være forelder og ha vansker selv som voksen. Husk å skape gode relasjoner! Ha fokus på barnets situasjon. Veiled foreldre om å snakke med barn. Helsepersonell bør jevnlig etterspørre hva barnet vet og vurdere om barnets informasjon og veiledningsbehov er tilstrekkelig ivaretatt.

Oppsummer og ta en beslutning

Dersom det ikke er grunn til bekymring rundt barnets situasjon, journalfør din begrunnede vurdering i brukers (forelders) journal. Er du usikker, kan du drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Dersom det er grunn til bekymring for barnet, må du vurdere alvorlighetsgraden. Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ikke kontakte foreldrene, men henvende deg til barnevernet direkte (slik som tidligere beskrevet).

Nivå 1 - Innsats i egen enhet

Når en jobber videre med den voksne brukeren, og situasjonen endrer seg i familien, er det viktig å vurdere fortløpende hvilke konsekvenser det vil få for barnets situasjon.


I voksentjenestene skal en ikke ha hovedansvar for videre oppfølging av barnet, men en har ansvaret for at barnet får informasjon om foreldrenes/søskens situasjon, etter samtykke fra foreldrene, samt at barns behov for informasjon og oppfølging kartlegges, og at det evt iverksettes nødvendige tiltak i form av informasjon og oppfølging.


Dette er imidlertidig et tverrfaglig arbeid der det viktige samarbeidet rundt barnet initieres fra voksentjenestene (jf nivå 0), men der ivaretakelsen av barnet skjer via tjenester for barn og unge.


Helsesykepleier- og jordmortjenesten som koordinerende instans:
Voksentjenestene har ansvar for å sørge for at helsesykepleier får den informasjonen de trenger for å kunne forstå og ivareta barnet og informere videre til barnehagen/skolen eller andre instanser, under forutsetning av at samtykke er gitt. Hver gang et slikt samarbeid initieres skal det formaliseres et samarbeid på tvers av tjenesteområdene som er berørt i saken for å ivareta koordinering og ansvar av saken. Dersom foreldrene (og ungdom over 16 år) samtykker, kan dere opprette stafettlogg hvor disse inviteres inn.


Uavhengig av hva dere blir enige om, skal det utarbeides skriftlig dokumentasjon fra møtet, med konklusjoner og tydelig avklaring om hvem som skal gjøre hva, og når evaluering skal skje.


Gjennomfør en eller flere oppfølgingssamtaler med referat når det er hensiktsmessig. Stafettholderen innkaller til samarbeidsmøter og har ansvaret for at tiltak iverksettes og evalueres med henblikk på en bedring av barnets situasjon. Ansatte i voksentjenestene kan delta i dette samarbeidet hvis ønskelig fra foreldrene og barnet/ungdommen.

Nivå 2

Vi skal evaluere om barnet/ungdommen nyter godt av våre tiltak. Dersom samarbeidet har fungert og barnet har fått det tilstrekkelig bra, holder vi kontakten. I motsatt fall stopper vi opp og tenker høyt sammen med foreldrene: «Her kommer vi ikke lenger. Barnet har ikke fått det bedre gjennom samarbeidet så langt. Hvilke muligheter finnes for videre arbeid?» Det søkes enighet om et samarbeid med andre tjenester, som for eksempel PPT, barnevern, BUP, barnets fastlege, NAV, familieteamet, skole, barnehage eller andre fagpersoner. Dersom det er bruk for råd og veiledning, bruk tiltaksviften.

Foreldre/ungdom over 16 år må samtykke i å søke hjelp fra andre fagpersoner. Husk underskrift fra foreldre/ungdom over 16 år på vårt felles samtykkeskjema. (PDF, 286 kB)

Innled et samarbeid med de andre aktuelle tjenesteområdene. Stafettlogg opprettes når samtykke foreligger. Dersom det ikke foreligger samtykke må det vurderes hvorvidt barnet/ungdommen sin situasjon er så alvorlig at plikten til å melde bekymring til barneverntjenesten trer inn. Alle ansatte har meldeplikt ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Dersom dere kommer til en slik beslutning, er det viktig å orientere foreldrene om dette.

Dersom vi mistenker seksuelle overgrep eller vold, kontakter vi barneverntjenesten direkte uten å varsle foreldrene.

Det er hensiktsmessig at stafettpinnen er i hendene til en instans som er nær barnet.  Stafettholderen innkaller til samarbeidsmøter og har ansvaret for at tiltak iverksettes og evalueres med henblikk på en bedring av barnets situasjon. Ansatte i voksentjenestene kan delta i dette samarbeidet hvis ønskelig fra foreldrene og barnet/ungdommen.

 

Nivå 3

Nivå 3 i Voksenveilederen sammenfaller med nivå 3 i Handlingsveilederen for barn og unge. Voksentjenestene vil aldri ha hovedansvar i nivå 3, men kan delta på ansvargruppemøter og lignende om det vurderes som hensiktsmessig. På denne måten kan vi som tjeneste være med å ivareta familien i samarbeid med andre instanser i kommunen (link til nivå 3).

Vær spesielt oppmerksom på dette: Dersom barnet har omfattende behov for bistand og støtte over en lengre periode, må nødvendige hjelpeinstanser involveres i arbeidet. Det opprettes da en ansvarsgruppe. Det kan ved behov søkes om en IP for barnet.

Barnet/den unge kan ha rett til individuell plan (IP).

Det er Enhet for tildeling og forebyggende tjenester som saksbehandler søknader knyttet til IP. Forespørsler kan gjerne drøftes i forkant av en eventuell søknad.

 

 

Kartlegging av barn 0-18 år når foreldre mottar helsehjelp

Kartleggingsskjema, skal journalføres

Eksempler på måter å spørre på i en kartleggingssamtale
  • Hvilke følger tenker du familiens vanskelige økonomi/helse påvirker barnet/barna?
  • På hvilken måte tenker du familiens vanskelige økonomi/helsefår følger for barnet/barna?
  • Fortell om hvordan dere organiserer barnebursdag? Hvordan gjør andre det?
  • Fortell om hva NN har på rommet sitt? Hva tenker NN selv om hva hun/har i forhold til andre jevnaldrende?
  • Hva tenker du om dine barns standard (for eksempel klær, fritidsaktiviteter, pc, telefon, skoletilbud – skolemelk/SFO) i forhold til andres?
  • Hva ønsker du for dine barn?
  • Hva tenker du er likheter og ulikheter mellom det dine barna har/har det i forhold til andre jevnaldrende?
  • Fortell om hvordan NN har det på skolen. Hva tenker du NN ville svart hvis jeg hadde spurt NN?
  • Da du var hos helsesykepleier/kontaktlærer sist, hva fokuserte hun/han mest på der?
  • Er det noe du bekymrer deg over med tanke på barna/barnet?
  • Hvordan vil du beskrive nettverket ditt (naboer, venner, arbeidskollegaer, foreldre til skolekamarater)?
Kartleggingstema

Temaer i førstegangs kartleggingssamtaler (Nav, bosetting og integrering, enhet for tildeling og forebyggende tjenester):

  • Utgifter knytte til skole eksempel kasse innsamlinger, skoletur, leirskole etc.
  • Fritidsaktiviteter
  • Medlemskap i foreninger/lag
  • Andre sosiale sammenhenger/forhold
  • Bursdager
  • Spesielle behov
  • Helse
  • Klær eksempel parkdress. Alders- og sesong avhengige behov.
  • Inventar eksempel seng, pult etc.
  • Internett eksempel. PC, mobil
  • Boforhold

 

Skjema

 

Stafettloggen

 

Innlogging Stafettloggen 

Nittedal kommune benytter den digitale Stafettloggen som arbeidsverktøy der flere tjenester samarbeider om å gi et godt tilbud til barn, ungdom og familier. 

Stafettloggen gir oss god oversikt over hvem som har ansvar for hva, og hvilken effekt de ulike tiltakene har gitt. 

Foresatte og ungdom over 15 år samtykker til opprettelse av Stafettlogg. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake. Da arkiveres det som er gjort i Stafettloggen, og den avsluttes. 

Hvis foresatte og/eller ungdom ikke samtykker til Stafettlogg skal de ulike tjenestene uansett dokumentere sine bidrag og tiltak. 

Samhandlingsmodel for tidlig innsats

Nittedal kommune utvikler en samhandlingsmodell for tidlig innsats som skal styrke arbeidet med barn og unge - fra svangerskap og opp til 24 år.Nittedal kommune mottok i 2016 midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å utvikle en tidlig innsats modell/samhandlingsmodell.

Samhandlingsmodellen skal bidra til tidlig innsats og helhetlig, systematisk oppfølging av barn og unge med behov for hjelp, støtte og oppmerksomhet i korte eller lengere perioder i livet. Modell for Bedre tverrfaglig innsats (BTI) inngår i samhandlingsmodellen.Samhandlingsmodellen er inndelt i tre nivåer for å sikre kvalitet, forankring og varig drift av arbeidet.

Her kan du se Nittedal kommunes samhandlingsmodell fremstilt grafisk:

Samhandlingsmodell for tidlig innsats - svangerskap til 24 år (PDF, 49 kB)


Dette er samhandlingsmodellens tre nivåer:

1 - Kommunenivå

Dette nivået viser hvordan arbeidet med tidlig innsats og samhandling er forankret og ledet i administrativ og politisk toppledelse.Modellen skal være forankret i kommunens strategiske styringsmål, i kommuneplaner, temaplaner og handlingsplaner.

Hovedpunkter på dette nivået:

  • Statlige føringer og lovverk
  • Kommuneplan
  • Økonomiplan
  • Tverrfaglig ledelse
  • Sektorplaner
  • Politiske føringer
  • Politisk vedtak
  • Rapportering
  • Evaluering
2 - Fagetatsnivå

Med fagetatsnivå menes ledelsen av de berørte faginstansene i Nittedal kommune, som for eksempel enhetsledere i PPT, barnevern og helsestasjon, som møter barn, unge og deres foresatte.Den tverretatlige samhandlingen må tilrettelegges og følges opp på dette nivået.

Hovedpunkter på fagetatsnivået:

Kompetanseplan:

  • Opplæring i modell for Bedre tverrfaglig innsats, opplæring i tidlig identifisering og oppfølging av målgruppa
  • Internkontroll
  • Brukermedvirkning
  • De ulike enhetenes virksomhetsplaner
  • Overgangsrutiner (mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole
  • Samhandlingsarenaer i Nittedal kommune (PDF, 572 kB)
3 - Individnivå

På dette nivået finner vi fagpersoner i ulike tjenester som arbeider direkte med barn, unge og deres foresatte.

Modell for Bedre tverrfaglig innsats i Nittedal kommune beskriver hvordan ansatte skal handle og samhandle i møte med dem:

  • Hva er modell for Bedre tverrfaglig innsats?
  • Modell for bedre tverrfaglig innsats i Nittedal kommune (PDF, 289 kB)
  • Handlingsveileder for bedre tverrfaglig innsats
  • Verktøykasse
  • Stafettlogg
  • Tiltaksvifte
  • Aktuelle skjemaer for ansatte

Publisert: 04.10.2018 10.13
Sist endret: 27.03.2019 15.03