Om arealplanlegging

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Kontaktinformasjon

Sissel Pettersen
Avdelingsleder Plan
Tlf: 481 52 729
E-post: sissel.pettersen@nittedal.kommune.no

Om planarbeidet

Hva er kommunal planlegging?

Planlegging er å legge til rette for at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om hvordan planer skal være i forhold til innhold, prosess, opplegg for medvirkning og avklaring av konflikter og uenighet i planlegging.

Kommuneplan som styringsdokument

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel.

Reguleringsplaner utarbeides med grunnlag i kommuneplan.  Reguleringsplan er den vanligste plantypen, men det kan også utarbeides områdereguleringsplan for større områder.  Kommuneplan og områdereguleringer utarbeides av kommunen, eller en regional myndighet.  Reguleringsplaner utarbeides av kommunen og private, der sistnevnte gjerne kalles private reguleringsplanforslag.

Planarbeidet

Arbeidet med arealplaner gjøres kjent i tre faser av prosessen:

  • Varsel om oppstart av planarbeid
  • Plan til høring/offentlig ettersyn
  • Kunngjøring av planvedtak

Hva er en arealplan?

En arealplan gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. Den består av et plankart og planbestemmelser.

Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler, osv. skal ligge.

Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares, osv. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge. Bestemmelsene kan også gi rammer for størrelse, høyde, fargebruk m.m.

En arealplan er rettslig bindende for arealbruken i området.

Typer arealplaner

Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel.

Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Av andre plandokumenter til arealdelen kan nevnes planbeskrivelse og konsekvensutredning av nye byggeområder.

Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder og følger samme planprosess som kommuneplaner.  

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon.

Det kan i dag utformes to typer reguleringsplaner:

  • Områderegulering benyttes der det er behov for mer områdevise avklaringer av arealbruken. Områdereguleringer utarbeides normalt av kommunen.
  • Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak.

Vanlige faser i en arealplanprosess

Her finner du de ulike fasene i en arealplanprosess.

Planinitiativ

Forslagsstiller skal sende kommunen et planinitiativ senest ved bestilling av oppstartsmøte. Planinitiativet skal beskrive ønsket utvikling og omtale premissene for det videre planarbeidet.

Oppstartsmøte

Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet.

Varsling

Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å tilskrive aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.

Planforslag

Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varslingen. Det stilles spesielle krav til materialets innhold og kvalitet.

Planforslaget sendes inn til kommunens administrasjon, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for 1. gangsbehandling.

Førstegangsbehandling

Ved førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning som beskriver planforslaget. Planforslaget behandles av formannskapet. Forslaget blir enten lagt ut til høring, bearbeidet eller avvist.

Offentlig ettersyn (høring)

I høringsperioden blir alle berørte varslet, og kan komme med innspill til planen.

Bearbeiding av planforslaget

Etter høringsperioden behandles og vurderes alle mottatte innspill. Planforslaget justeres og bearbeides fram til andregangsbehandling.

Annengangsbehandling

Etter bearbeiding fremmes planforslaget til andregangsbehandling i formannskapet, før endeling vedtak i kommunestyret.

Vedtak

Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier. Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen.

Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan

Når en reguleringsplan er vedtatt, blir dette kunngjort. Du har anledning til å klage på vedtaket.

 

Medvirkning

God innbyggerinvolvering og bred medvirkning i planprosesser styrker og utvikler lokaldemokratiet.

Plan- og bygningsloven stiller et minstekrav til medvirkning i en planprosess:
Varsel om oppstart av arealplanarbeid

Dette er informasjon om at nå starter en ny planprosess.

Når arealplanarbeid igangsettes, skal berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter varsles med brev.

Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i Varingen, og på kommunens hjemmeside. Ved varsel om oppstart skal avgrensningen av planområdet angis.

Innspill til varsel om oppstart av planarbeid skal sendes forslagsstiller.

Planen har vært i formannskapet til politisk behandling, og dette er fasen der du kan sende inn dine merknader.

Forslag til reguleringsplan sendes på høring til berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter. Høringen kunngjøres i Varingen og på kommunens hjemmeside. Planforslaget gjøres tilgjengelig på kommunens nettside og i papirformat på Nittedal bibliotek. Dette sikrer at alle som ønsker det gis mulighet til å sette seg inn i planarbeidet og sende inn uttalelse/merknad. 

Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.

Eventuelle merknader til planforslaget sendes kommunen skriftlig per post eller e-post. Merknader påføres planens navn og saksnummer. 

Alle innspill vurderes og kommenteres i sakspapirene til annengangsbehandling.

Kunngjøring av planvedtak

Når arealplanen er vedtatt, skal vedtaket kunngjøres i Varingen og på kommunens nettside. Berørte offentlige organer, grunneiere, naboer og andre interessenter varsles med brev.

Vedtaket kan påklages innen 3 uker.

Krav om erstatning eller straks innløsning må for ubebygd eiendom være fremsatt innen 3 år. For bebygd eiendom gjelder de samme frister etter at bebyggelsen eventuelt er fjernet.

 

Kommunene skal sørge for at medvirkning er gjennomført i alle planer.

Kommunene skal sikre aktiv medvirkning fra alle samfunnsgrupper. 


Publisert: 17.10.2016 09.34
Sist endret: 28.11.2018 13.43